Norsk naturstein er naturens eget materiale og har et solid kvalitetsbegrep. Naturstein som byggemateriale har vært brukt i generasjoner til boliger på husmannsplasser til monumentale katedraler. Naturstein er ikke lenger forbeholdt eksklusive representasjonsbygg og offentlige prosjekter. Et sterkt voksende privat marked vil nå ha dette naturens utsøkte materiale i sine boliger.

Bygningsstenen brukes til fasadestein, kantstein, trapper, avsatser, gulvflis, peiser, fonteneanlegg og mye mer. Særlig benkeplater er et etterspurt produkt. Asker Monument kan tilby hele dette spekteret, tilvirket lokalt, av norsk grunnfjell. Steinens struktur og farge kan variere noe. Dette gjelder særlig gneiser, som Hallandia og Blå Orion. Mens bergartene labrador og granitt har en mer jevn farge og struktur.

• Naturoverflate - klippet eller flammet. Dette gir en matt naturlig farge. Gror gjerne til med mose og lav, og får etterhvert en naturlig patina.
• Polert - Glatt, glansfull og fargerik overfalte. Nærmest vedlikeholdsfri ettersom den ikke blir så lett tilgrodd med mose eller lav.
• Mattslipt - Glatt og matt (halvblank) overflate.
• Finhugget / Prikkhamret - Ru, fint hugget, naturlig overflate.
• Råhugget / Piket / Rått tilsatt - Grovt hugget, naturlig overflate.
• Sandblåst - Matt og glatt, litt ru, naturlig overflate.

Fakta om noen norske natursteiner

Iddefjordsgranitt er granitt fra Iddefjorden ved Halden, og kalles også østfoldgranitt eller haldengranitt. Den er middels kornet, hovedsakelig gråhvit men noen ganger svakt brunlig-grå. Den har mange små korn (flekker) i svart og grått. Iddefjordsgranitten er en spesielt finkornet og jevn variant av denne granitten. Den brukes til både gravminner og bygningsstein. Som bygningsstein leveres den vanligvis i naturoverflate.

Røykengranitt er en granitt fra Røyken, på Hurum ved Oslo. Den er middels til ganske grovt kornet, hovedsakelig i fargene lyst brunrød, gråhvit, ofte med små hvite eller grønne krystaller. Den brukes mest til vegger, trapper, gulvplater, kanter og lignende. Som bygningsstein leveres den vanligvis i naturoverflate.

Hvit granitt er en kvartsdioritt (porfyritt) er en dypbergart. De hvite fargen kommer av at den nesten ikke innholder biotitt. Bergarten er valgt til fylkesstein for Sør-Trøndelag under navnet Trondhjemitt. Den tas ut ved Støren og Tolga og Sogn i Norge, Men forekomsten er nesten tom. Ellers finnes lignende bergarter i Alpene, Himalaya og i Andesfjellene.

Labrador er et av de norske handelsnavnene til bergarten syenitt som er en dypbergart. Navnet labrador kommer av labradorisering, som er en eiendommelig lysbrytning i bergarten. Lysbrytningen kommer særlig fram på polert overflate, der lyset brytes slik at det noen ganger får en klar farge.

Lys labrador har mange navn. Den kalles også lys larvikitt, Blue pearl eller lys syenitt og har nok enda flere navn. Idag tas den ut i Tvedalen, ved Larvik. Den er middels mørk, blågrå sten.

Mørk labrador finnes i Vestfold og litt inn i Telemark. Den kalles gjerne mørk larvikitt, Emerald pearl eller mørk syenitt og kommer da fra Klåstad og Tjølling, ved Larvik. Den er mørk, nesten sort.

Vistdalitt er en variant av bergarten gabbro fra forekomsten i Vistdalen i Nesset, Møre og Romsdal. Vistdalitt blir forholdsvis mørk når den blir polert og med grønne krystaller, noe som gir steinen sitt særpreg. Den er grovkornet, dypgrønn og svart. Den benyttes som benkeplater, ovnsplater, fliser og bekledningsstein på gulv, trapper, fasader og lignende.